publicerad: 2015
förveckling
för·veckl·ing
substantiv
~en ~ar • komplikation
| Singular | |
|---|---|
| en förveckling | obestämd form |
| en förvecklings | obestämd form genitiv |
| förvecklingen | bestämd form |
| förvecklingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förvecklingar | obestämd form |
| förvecklingars | obestämd form genitiv |
| förvecklingarna | bestämd form |
| förvecklingarnas | bestämd form genitiv |


