publicerad: 2015
gebit
ge·bit
[gebi´t el. jebi´t]
substantiv
~et; pl. ~ • område, fack
| Singular | |
|---|---|
| ett gebit | obestämd form |
| ett gebits | obestämd form genitiv |
| gebitet | bestämd form |
| gebitets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gebit | obestämd form |
| gebits | obestämd form genitiv |
| gebiten | bestämd form |
| gebitens | bestämd form genitiv |


