publicerad: 2015
gelike
ge·like
[‑li´ke]
substantiv
~n gelikar • mest i pl.; ⟨ofta nedsätt.⟩ jämlike, kumpan: NN och hans gelikar
| Singular | |
|---|---|
| en gelike | obestämd form |
| en gelikes | obestämd form genitiv |
| geliken | bestämd form |
| gelikens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gelikar | obestämd form |
| gelikars | obestämd form genitiv |
| gelikarna | bestämd form |
| gelikarnas | bestämd form genitiv |


