publicerad: 2015
gemenhet
ge·men·het
[‑me´n‑]
substantiv
~en ~er • till 1gemen 1
| Singular | |
|---|---|
| en gemenhet | obestämd form |
| en gemenhets | obestämd form genitiv |
| gemenheten | bestämd form |
| gemenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gemenheter | obestämd form |
| gemenheters | obestämd form genitiv |
| gemenheterna | bestämd form |
| gemenheternas | bestämd form genitiv |


