publicerad: 2015
gemensamhet
ge·men·sam·het
substantiv
~en ~er gemensam
| Singular | |
|---|---|
| en gemensamhet | obestämd form |
| en gemensamhets | obestämd form genitiv |
| gemensamheten | bestämd form |
| gemensamhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gemensamheter | obestämd form |
| gemensamheters | obestämd form genitiv |
| gemensamheterna | bestämd form |
| gemensamheternas | bestämd form genitiv |


