publicerad: 2015
gemenskap
ge·men·skap
[‑me´n‑]
substantiv
~en ~er • samhörighet; nära förbindelse
| Singular | |
|---|---|
| en gemenskap | obestämd form |
| en gemenskaps | obestämd form genitiv |
| gemenskapen | bestämd form |
| gemenskapens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gemenskaper | obestämd form |
| gemenskapers | obestämd form genitiv |
| gemenskaperna | bestämd form |
| gemenskapernas | bestämd form genitiv |


