publicerad: 2015
generalitet
1gen·er·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~et • generalspersoner i armén i äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| ett generalitet | obestämd form |
| ett generalitets | obestämd form genitiv |
| generalitetet | bestämd form |
| generalitetets | bestämd form genitiv |
2gen·er·al·itet
[∫eneralite´t]
substantiv
~en ~er • till generell
| Singular | |
|---|---|
| en generalitet | obestämd form |
| en generalitets | obestämd form genitiv |
| generaliteten | bestämd form |
| generalitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| generaliteter | obestämd form |
| generaliteters | obestämd form genitiv |
| generaliteterna | bestämd form |
| generaliteternas | bestämd form genitiv |


