publicerad: 2015
generalkonsul
gen·er·al|kon·sul
substantiv
~n ~er general- konsul 1
| Singular | |
|---|---|
| en generalkonsul | obestämd form |
| en generalkonsuls | obestämd form genitiv |
| generalkonsuln | bestämd form |
| generalkonsulns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| generalkonsuler | obestämd form |
| generalkonsulers | obestämd form genitiv |
| generalkonsulerna | bestämd form |
| generalkonsulernas | bestämd form genitiv |


