publicerad: 2015
genialitet
geni·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er genial
| Singular | |
|---|---|
| en genialitet | obestämd form |
| en genialitets | obestämd form genitiv |
| genialiteten | bestämd form |
| genialitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| genialiteter | obestämd form |
| genialiteters | obestämd form genitiv |
| genialiteterna | bestämd form |
| genialiteternas | bestämd form genitiv |


