publicerad: 2015
gentekniker
gen|tekn·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ genteknik
| Singular | |
|---|---|
| en gentekniker | obestämd form |
| en genteknikers | obestämd form genitiv |
| genteknikern | bestämd form |
| genteknikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gentekniker | obestämd form |
| genteknikers | obestämd form genitiv |
| genteknikerna | bestämd form |
| genteknikernas | bestämd form genitiv |


