publicerad: 2015
gensägelse
gen|säg·else
substantiv
~n ~r • utan gensägelse obestridligen, utan protest
| Singular | |
|---|---|
| en gensägelse | obestämd form |
| en gensägelses | obestämd form genitiv |
| gensägelsen | bestämd form |
| gensägelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gensägelser | obestämd form |
| gensägelsers | obestämd form genitiv |
| gensägelserna | bestämd form |
| gensägelsernas | bestämd form genitiv |


