publicerad: 2015
genvariant
gen|vari·ant
substantiv
~en ~er • till 2gen variant 1
| Singular | |
|---|---|
| en genvariant | obestämd form |
| en genvariants | obestämd form genitiv |
| genvarianten | bestämd form |
| genvariantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| genvarianter | obestämd form |
| genvarianters | obestämd form genitiv |
| genvarianterna | bestämd form |
| genvarianternas | bestämd form genitiv |


