publicerad: 2015
genväg
gen|väg
substantiv
~en ~ar • kortare väg; till 1gen och väg 1,2: en genväg genom skogen
| Singular | |
|---|---|
| en genväg | obestämd form |
| en genvägs | obestämd form genitiv |
| genvägen | bestämd form |
| genvägens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| genvägar | obestämd form |
| genvägars | obestämd form genitiv |
| genvägarna | bestämd form |
| genvägarnas | bestämd form genitiv |


