publicerad: 2015
geometriker
geo·metr·ik·er
[‑me´trik‑]
substantiv
~n; pl. ~ geometri
| Singular | |
|---|---|
| en geometriker | obestämd form |
| en geometrikers | obestämd form genitiv |
| geometrikern | bestämd form |
| geometrikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| geometriker | obestämd form |
| geometrikers | obestämd form genitiv |
| geometrikerna | bestämd form |
| geometrikernas | bestämd form genitiv |


