publicerad: 2015
geopolitiker
geo|pol·it·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ geopolitik
| Singular | |
|---|---|
| en geopolitiker | obestämd form |
| en geopolitikers | obestämd form genitiv |
| geopolitikern | bestämd form |
| geopolitikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| geopolitiker | obestämd form |
| geopolitikers | obestämd form genitiv |
| geopolitikerna | bestämd form |
| geopolitikernas | bestämd form genitiv |


