publicerad: 2015
glunt
glunt
substantiv
~en ~ar 1 duettsång av G. Wennerberg (en svensk 1800-talsskald): sjunga gluntar2 ⟨prov.⟩ yngling, pojke
| Singular | |
|---|---|
| en glunt | obestämd form |
| en glunts | obestämd form genitiv |
| glunten | bestämd form |
| gluntens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gluntar | obestämd form |
| gluntars | obestämd form genitiv |
| gluntarna | bestämd form |
| gluntarnas | bestämd form genitiv |


