publicerad: 2015
gradör
grad·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • person som graderar mönster
| Singular | |
|---|---|
| en gradör | obestämd form |
| en gradörs | obestämd form genitiv |
| gradören | bestämd form |
| gradörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gradörer | obestämd form |
| gradörers | obestämd form genitiv |
| gradörerna | bestämd form |
| gradörernas | bestämd form genitiv |


