publicerad: 2015
grin
grin
substantiv
~et; pl. ~ • till grina 1,2,3
| Singular | |
|---|---|
| ett grin | obestämd form |
| ett grins | obestämd form genitiv |
| grinet | bestämd form |
| grinets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grin | obestämd form |
| grins | obestämd form genitiv |
| grinen | bestämd form |
| grinens | bestämd form genitiv |


