publicerad: 2015
grundbrott
grund|brott
substantiv
~et; pl. ~ • vågors brytning över ett grund; till 3grund
| Singular | |
|---|---|
| ett grundbrott | obestämd form |
| ett grundbrotts | obestämd form genitiv |
| grundbrottet | bestämd form |
| grundbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grundbrott | obestämd form |
| grundbrotts | obestämd form genitiv |
| grundbrotten | bestämd form |
| grundbrottens | bestämd form genitiv |


