publicerad: 2015
grundpelare
grund|pel·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑pelarna • ofta bildl.; till 2grund 1
| Singular | |
|---|---|
| en grundpelare | obestämd form |
| en grundpelares | obestämd form genitiv |
| grundpelaren | bestämd form |
| grundpelarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grundpelare | obestämd form |
| grundpelares | obestämd form genitiv |
| grundpelarna | bestämd form |
| grundpelarnas | bestämd form genitiv |


