publicerad: 2015
gruppbefäl
grupp|be·fäl
substantiv
~et; pl. ~ • korpral el. sergeant; till befäl 2
| Singular | |
|---|---|
| ett gruppbefäl | obestämd form |
| ett gruppbefäls | obestämd form genitiv |
| gruppbefälet | bestämd form |
| gruppbefälets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gruppbefäl | obestämd form |
| gruppbefäls | obestämd form genitiv |
| gruppbefälen | bestämd form |
| gruppbefälens | bestämd form genitiv |


