publicerad: 2015
gruppsegrare
grupp|segr·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑segrarna grupp segrare
| Singular | |
|---|---|
| en gruppsegrare | obestämd form |
| en gruppsegrares | obestämd form genitiv |
| gruppsegraren | bestämd form |
| gruppsegrarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gruppsegrare | obestämd form |
| gruppsegrares | obestämd form genitiv |
| gruppsegrarna | bestämd form |
| gruppsegrarnas | bestämd form genitiv |


