publicerad: 2015
gruvgång
gruv|gång
substantiv
~en ~ar • till 1gång 2 1gruva
| Singular | |
|---|---|
| en gruvgång | obestämd form |
| en gruvgångs | obestämd form genitiv |
| gruvgången | bestämd form |
| gruvgångens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gruvgångar | obestämd form |
| gruvgångars | obestämd form genitiv |
| gruvgångarna | bestämd form |
| gruvgångarnas | bestämd form genitiv |


