publicerad: 2015
gruvort
gruv|ort
substantiv
~en ~er • till ort 1,2 1gruva
| Singular | |
|---|---|
| en gruvort | obestämd form |
| en gruvorts | obestämd form genitiv |
| gruvorten | bestämd form |
| gruvortens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gruvorter | obestämd form |
| gruvorters | obestämd form genitiv |
| gruvorterna | bestämd form |
| gruvorternas | bestämd form genitiv |


