publicerad: 2015
gränsfall
gräns|fall
substantiv
~et; pl. ~ • till fall 2 gräns
| Singular | |
|---|---|
| ett gränsfall | obestämd form |
| ett gränsfalls | obestämd form genitiv |
| gränsfallet | bestämd form |
| gränsfallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gränsfall | obestämd form |
| gränsfalls | obestämd form genitiv |
| gränsfallen | bestämd form |
| gränsfallens | bestämd form genitiv |


