publicerad: 2015
gudomlighet
gud·om·lig·het
substantiv
~en ~er • äv. gudom
| Singular | |
|---|---|
| en gudomlighet | obestämd form |
| en gudomlighets | obestämd form genitiv |
| gudomligheten | bestämd form |
| gudomlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gudomligheter | obestämd form |
| gudomligheters | obestämd form genitiv |
| gudomligheterna | bestämd form |
| gudomligheternas | bestämd form genitiv |


