publicerad: 2015
hammel
hammel
[ham´el]
substantiv
~n hamlar • kastrerad bagge
| Singular | |
|---|---|
| en hammel | obestämd form |
| en hammels | obestämd form genitiv |
| hammeln | bestämd form |
| hammelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hamlar | obestämd form |
| hamlars | obestämd form genitiv |
| hamlarna | bestämd form |
| hamlarnas | bestämd form genitiv |


