publicerad: 2015
hantel
hantel
substantiv
~n hantlar • handredskap för styrketräning
| Singular | |
|---|---|
| en hantel | obestämd form |
| en hantels | obestämd form genitiv |
| hanteln | bestämd form |
| hantelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hantlar | obestämd form |
| hantlars | obestämd form genitiv |
| hantlarna | bestämd form |
| hantlarnas | bestämd form genitiv |


