publicerad: 2015
hedersbrott
heders|brott
substantiv
~et; pl. ~ • jfr hedersmord
| Singular | |
|---|---|
| ett hedersbrott | obestämd form |
| ett hedersbrotts | obestämd form genitiv |
| hedersbrottet | bestämd form |
| hedersbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hedersbrott | obestämd form |
| hedersbrotts | obestämd form genitiv |
| hedersbrotten | bestämd form |
| hedersbrottens | bestämd form genitiv |


