publicerad: 2015
hejduk
hejduk
substantiv
~en ~ar • lydigt redskap, hantlangare
| Singular | |
|---|---|
| en hejduk | obestämd form |
| en hejduks | obestämd form genitiv |
| hejduken | bestämd form |
| hejdukens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hejdukar | obestämd form |
| hejdukars | obestämd form genitiv |
| hejdukarna | bestämd form |
| hejdukarnas | bestämd form genitiv |


