publicerad: 2015
helbutelj
hel|but·elj
substantiv
~en ~er hel 1 butelj
| Singular | |
|---|---|
| en helbutelj | obestämd form |
| en helbuteljs | obestämd form genitiv |
| helbuteljen | bestämd form |
| helbuteljens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| helbuteljer | obestämd form |
| helbuteljers | obestämd form genitiv |
| helbuteljerna | bestämd form |
| helbuteljernas | bestämd form genitiv |


