publicerad: 2015
heptagon
hepta·gon
[‑gå´n]
substantiv
~en ~er • sjuhörning
| Singular | |
|---|---|
| en heptagon | obestämd form |
| en heptagons | obestämd form genitiv |
| heptagonen | bestämd form |
| heptagonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| heptagoner | obestämd form |
| heptagoners | obestämd form genitiv |
| heptagonerna | bestämd form |
| heptagonernas | bestämd form genitiv |


