publicerad: 2015
herrur
herr|ur
substantiv
~et; pl. ~ herre 2ur
| Singular | |
|---|---|
| ett herrur | obestämd form |
| ett herrurs | obestämd form genitiv |
| herruret | bestämd form |
| herrurets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| herrur | obestämd form |
| herrurs | obestämd form genitiv |
| herruren | bestämd form |
| herrurens | bestämd form genitiv |


