publicerad: 2015
hiskelighet
hiske·lig·het
el. hisk·lig·het
substantiv
~en ~er hiskelig
| Singular | |
|---|---|
| en hiskelighet (en hisklighet) | obestämd form |
| en hiskelighets (en hisklighets) | obestämd form genitiv |
| hiskeligheten (hiskligheten) | bestämd form |
| hiskelighetens (hisklighetens) | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hiskeligheter (hiskligheter) | obestämd form |
| hiskeligheters (hiskligheters) | obestämd form genitiv |
| hiskeligheterna (hiskligheterna) | bestämd form |
| hiskeligheternas (hiskligheternas) | bestämd form genitiv |


