publicerad: 2015
honkön
hon|kön
substantiv
~et • det kön vars representanter blir befruktade och föder nya individer
| Singular | |
|---|---|
| ett honkön | obestämd form |
| ett honköns | obestämd form genitiv |
| honkönet | bestämd form |
| honkönets | bestämd form genitiv |


