publicerad: 2015
humanitet
hum·an·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • mänsklighet; mildhet
| Singular | |
|---|---|
| en humanitet | obestämd form |
| en humanitets | obestämd form genitiv |
| humaniteten | bestämd form |
| humanitetens | bestämd form genitiv |


