publicerad: 2015
hundkoppel
hund|koppel
substantiv
‑kopplet; pl. ~, best. pl. ‑kopplen hund koppel 1
| Singular | |
|---|---|
| ett hundkoppel | obestämd form |
| ett hundkoppels | obestämd form genitiv |
| hundkopplet | bestämd form |
| hundkopplets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hundkoppel | obestämd form |
| hundkoppels | obestämd form genitiv |
| hundkopplen | bestämd form |
| hundkopplens | bestämd form genitiv |


