publicerad: 2015
hundöga
hund|öga
substantiv
~t; pl. ‑ögon, best. pl. ‑ögonen • mest i pl.; jfr hundblick
| Singular | |
|---|---|
| ett hundöga | obestämd form |
| ett hundögas | obestämd form genitiv |
| hundögat | bestämd form |
| hundögats | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hundögon | obestämd form |
| hundögons | obestämd form genitiv |
| hundögonen | bestämd form |
| hundögonens | bestämd form genitiv |


