publicerad: 2015
härskenhet
härsken·het
substantiv
~en • till härsken 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en härskenhet | obestämd form |
| en härskenhets | obestämd form genitiv |
| härskenheten | bestämd form |
| härskenhetens | bestämd form genitiv |


