publicerad: 2015
hässle
hässle
substantiv
~t • ⟨prov.⟩ skog el. snår av hassel
| Singular | |
|---|---|
| ett hässle | obestämd form |
| ett hässles | obestämd form genitiv |
| hässlet | bestämd form |
| hässlets | bestämd form genitiv |


