publicerad: 2015
högborgerlighet
hög|borg·er·lig·het
substantiv
~en högborgerlig
| Singular | |
|---|---|
| en högborgerlighet | obestämd form |
| en högborgerlighets | obestämd form genitiv |
| högborgerligheten | bestämd form |
| högborgerlighetens | bestämd form genitiv |


