publicerad: 2015
högdjur
hög|djur
substantiv
~et; pl. ~ • högt uppsatt person
| Singular | |
|---|---|
| ett högdjur | obestämd form |
| ett högdjurs | obestämd form genitiv |
| högdjuret | bestämd form |
| högdjurets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| högdjur | obestämd form |
| högdjurs | obestämd form genitiv |
| högdjuren | bestämd form |
| högdjurens | bestämd form genitiv |


