publicerad: 2015
högkor
hög|kor
substantiv
~et; pl. ~ 1hög 1kor
| Singular | |
|---|---|
| ett högkor | obestämd form |
| ett högkors | obestämd form genitiv |
| högkoret | bestämd form |
| högkorets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| högkor | obestämd form |
| högkors | obestämd form genitiv |
| högkoren | bestämd form |
| högkorens | bestämd form genitiv |


