publicerad: 2015
högkor
hög|kor
substantiv
~et; pl. ~ 1hög 1kor
Singular | |
---|---|
ett högkor | obestämd form |
ett högkors | obestämd form genitiv |
högkoret | bestämd form |
högkorets | bestämd form genitiv |
Plural | |
högkor | obestämd form |
högkors | obestämd form genitiv |
högkoren | bestämd form |
högkorens | bestämd form genitiv |