publicerad: 2015
högkultur
hög|kult·ur
substantiv
~en ~er • forntida högkulturer
| Singular | |
|---|---|
| en högkultur | obestämd form |
| en högkulturs | obestämd form genitiv |
| högkulturen | bestämd form |
| högkulturens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| högkulturer | obestämd form |
| högkulturers | obestämd form genitiv |
| högkulturerna | bestämd form |
| högkulturernas | bestämd form genitiv |


