publicerad: 2015
högkvarter
hög|kvart·er
substantiv
~et; pl. ~ • till 1kvarter 2 1hög
| Singular | |
|---|---|
| ett högkvarter | obestämd form |
| ett högkvarters | obestämd form genitiv |
| högkvarteret | bestämd form |
| högkvarterets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| högkvarter | obestämd form |
| högkvarters | obestämd form genitiv |
| högkvarteren | bestämd form |
| högkvarterens | bestämd form genitiv |


