publicerad: 2015
idkare
idk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. idkarna idka
| Singular | |
|---|---|
| en idkare | obestämd form |
| en idkares | obestämd form genitiv |
| idkaren | bestämd form |
| idkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| idkare | obestämd form |
| idkares | obestämd form genitiv |
| idkarna | bestämd form |
| idkarnas | bestämd form genitiv |


