publicerad: 2015
ihärdighet
i|härd·ig·het
substantiv
~en ihärdig
| Singular | |
|---|---|
| en ihärdighet | obestämd form |
| en ihärdighets | obestämd form genitiv |
| ihärdigheten | bestämd form |
| ihärdighetens | bestämd form genitiv |


