publicerad: 2015
illtjut
ill|tjut
substantiv
~et; pl. ~ • gällt tjut
| Singular | |
|---|---|
| ett illtjut | obestämd form |
| ett illtjuts | obestämd form genitiv |
| illtjutet | bestämd form |
| illtjutets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| illtjut | obestämd form |
| illtjuts | obestämd form genitiv |
| illtjuten | bestämd form |
| illtjutens | bestämd form genitiv |


