publicerad: 2015
imponera
im·pon·era
verb
~de ~t • inge beundran
| Finita former | |
|---|---|
| imponerar | presens aktiv |
| imponeras | presens passiv |
| imponerade | preteritum aktiv |
| imponerades | preteritum passiv |
| imponera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att imponera | infinitiv aktiv |
| att imponeras | infinitiv passiv |
| har/hade imponerat | supinum aktiv |
| har/hade imponerats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| imponerande | |
| Perfekt particip | |
| en imponerad + substantiv | |
| ett imponerat + substantiv | |
| den/det/de imponerade + substantiv | |


