publicerad: 2015
ingifte
in|gifte
substantiv
~t ~n ingift
| Singular | |
|---|---|
| ett ingifte | obestämd form |
| ett ingiftes | obestämd form genitiv |
| ingiftet | bestämd form |
| ingiftets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ingiften | obestämd form |
| ingiftens | obestämd form genitiv |
| ingiftena | bestämd form |
| ingiftenas | bestämd form genitiv |


